|
|
Planteportrett
Lagt ut 28.9.2007
Magnar Aspaker:
Pulsatilla alpina ssp. apiifolia

Pulsatilla alpina ssp. apiifolia er en ”annerledes” kubjelle, mye
større enn fleste andre artene av kubjeller. Den har meget stive og
opprette stengler, og stive blad, og har i det hele tatt en annen
voksemåte enn f eks vanlig kubjelle. Den blir opp til 50 cm høg på
god jord og sørøstvendt her hos meg. De nesten voksaktige, lyst gule
blomstene kommer tidlig i juni her og står ganske lenge på. Med en
størrelse på opp til 6-7 cm i tverrmål er de meget iøynefallende.
De store frøstandene som kommer senere, er også meget dekorative.
Selve arten Pulsatilla alpina har samme vokesmåte som P. alpina ssp
apiifolia. Den har kvite blomster som kan være litt blåaktige på
utsiden. Begge disse stammer fra vestlige og sørlige fjell i Europa.
Mens P. alpina vil ha kalkholdig jord, foretrekker underarten
apiifolia et litt surere voksested.
Som andre kubjeller, formeres disse ganske greit fra frø. Men
frøet taper spireevnen forholdsvis raskt, og det kan lønne seg
å så dem om høsten og la krukkene stå ute over vinteren. Jeg har
likevel også fått godt resultat ved å så dem inne i februar. De
trenger ikke kulde for å spire. Noen sier at man bør plukke ”halene”
av frøene før man sår dem, men jeg har ikke sett at dette gjør noe
til eller fra for spireevnen. P. alpina ssp apiifolia vokser langsomt,
de første par årene kommer det bare opp et blad eller to. Det tar
gjerne 4 år før man får blomstring, og da oftest bare en blosmt.
Jeg husker ikke når planten på bildet ble sådd, men den er helt
sikker 7-8 år gammel, og først de 2-3 siste årene har den blomstret
skikklig. Men den er absolutt verd å vente på.
Pulsatilla er ei slekt i soleiefamilien ( Ranuncuaceae) med rundt
25 arter og en hel masse underarter. Ssp står for subspecie, dvs.
underart. Kubjelle ble tidligere tatt med i slekten Anemone, og
det er først og fremst fasongen på frøene som har gjort at man har
skilt dem ut som egen art. Staudeboka har alpekubjelle og gul
alpekubjelle som norske navn på disse to artene.
Tråden
|