|
|
Magnar Aspaker:
Lilium lophophorum
Lilium lophophorum må vel kunne kalles ei spesiell lilje.
Den vokser vill i fjellene i Yunnan, Sichuan og Tibet.
Den hører til en gruppe liljer fra det sino-himalayiske
området som gjerne blir ansett som litt vanskelige å dyrke.
I likhet med andre planter fra dette området, for eksempel
Meconopsis, valmuesøster, krever de en forholdsvis kjølig
og ikke altfor tørr vokseplass, men likevel med drenering
slik at de ikke blir stående i vann. Denne lilja passer
altså godt der man får blå valmuesøster til å trives.
I tørrere og varmere strøk anbefales det å plante løkene
mellom torvblokker for å oppnå en mer jevn temperatur og fuktighet.
L. lophophorum blir fra 10 til 45 cm og hver stengel
bærer som oftest en- , men av og til to eller tre blomster.
Fargen er i toner av gul til gulgrønn, men det finnes også
en variant med rosa blomster. Som man ser av bildet, åpner ikke
kronbladene seg helt, men henger sammen i tuppen. Lilja vokser
mellom fjellkratt og lyng i enger og steinete skråninger
3000 – 4500 meters høyde. Blomstringen er i juni / juli.
Jeg har hatt L. lophophorum i et par år nå og det har ikke
vært problem med overvintringen. Den står i en sørvestvendt
skråning i kaldkompost sammen Nomocharis og noen villarter av
Peoner pluss litt av hvert ellers. Som andre liljer kan den formeres
med frø. Man kan også kjøpe løker. Jeg vet ikke om de finnes i handel
i Norge, men velassorterte løkfirmaer og fjellhage-gartnerier
i utlandet har den i sine lister. Noe norsk navn tror jeg
ikke denne lilja har.
Originalinnlegget
|
