|
|
Planteportrett
Lagt ut 26.9.2007
Magnar Aspaker:
Corydalis solida
Corydalis solida er en lerkespore som vokser naturlig
over et stort område, fra østlige deler av det sentrale Sverige,
over Gotland til Sør-Finland og østover til Ural og enda litt forbi
fjellene; sørover i Sentral-Europa til Hellas, Nord-Italia og Nord-Spania.
I vestlige deler av Europa er den bare kjent forvillet fra hager.
Med et så stort utbredelsesområde, er det ikke merkelig at arten er
svært variabel, både når det gjelder fasong og blomsterfarge. Arten
er delt opp i fire underarter, subspecies på latin og forkortet ssp,
og disse underartene er igjen delt inn i flere varianter. I tillegg
finnes det en hel del kultivarer, også kalt navnesorter. Størrelsen
på planten kan variere fra 10 til 25 cm i naturen. I god hagejord
kan enkelte varianter bli opptil 35 cm. Når det gjelder farge kan
man nesten bruke det forslitte uttrykket ”alle regnbuens farger”,
for C. solida finnes i nyanser av rødt, fra ganske skarp rød til
lys rosa, i mange lillatoner, noen ganger nesten blått, i lysere
og mørkere gult og helt rent kvitt.
Her er det bare å velge den fargen man liker best.
Corydalis solida kommer opp tidlig om våren, så snart snøen er borte.
Stenglene skyter fra rotknollene som har overvintret i jorda.
I naturen er dette en skogbunnsplante som vil ha blomstringen
unnagjort før trærne har fått for mye lauv som kan skygge for
lyset. Hos meg foregår blomstringen fra midten av april og utover
første halvdel av mai, alt etter hvor tidlig snøen går. De forskjellige
variantene blomstrer også til litt forskjellig tid, og dermed kan
man beholde blomstringen lenger om man ikke har bare en type.
Som mange andre lerkesporer med rotknoller, visner C. solida
ned ganske fort etter blomstring. Et stykke ut i juni er de
blanke, svarte frøene modne, da visner bladene, og du ser ikke
mer til planten før neste vår igjen.
Den selvsår seg en god del hvis man lar være å samle inn frøene.
Dette er også den mest lettvinte måten å formere den på. Maur
hjelper til med frøspredningen. Tørre frø som har vært lagret
en stund er vanskelige å få til å spire. De trenger i alle fall
en kuldeperiode før de eventuelt gror. Første året kommer det
bare opp en tynn stengel med ett lite blad. Etter en tid visner
bladet ned, men da har det dannet seg en liten knoll i jorda,
og den kommer med nye blad neste år, og planten blomstrer
etter 2-3 år. For meg ser det ut som om de fleste frøplantene
får blomster som går i nyanser av lilla.
Man kan også kjøpe knoller som man legger i jorda om høsten,
Jeg har ikke oversikt over om slike knoller er i salg her i
landet, men flere utenlandske firmaer har dem i sitt sortiment.
Corydalis solida trives godt i lett humusrik skogsjord som
ikke tørker helt ut. Men jeg har også prøvd dem i grusbed
med godt resultat. De ser ikke ut til å være så nøye på
vokseplassen, bare de ikke tørker helt ut.. Mine planter
står i full sol til halvskygge. De ser også ut til å være helt hardføre.
Navnet C. solida henspeiler på at rotknollen og nederste
delen av stengelen er kompakt, ikke hul som hos mange
andre arter av Corydalis. På norsk kalles planten
hagelerkespore. Spore kommer av blomsterfasongen,
men hvor lerka kommer inn i bildet er mer usikkert.
Corydalis er ei slekt i Valmuefamilien (Papaveraceae) .
Det fins over 300 arter, både ett- og flerårige,
spredt i tempererte strøk på den nordlige halvkule.
Tråden
|
