|
|
Planteportrett
Lagt ut 26.9.2007
Magnar Aspaker:
Aethionema oppositifolia
Aethionema oppositifolia er den
perfekte fjellhageplante. Den har alt som skal til for det: Den har
låg, kompakt vekst, den blomstrer rikt og har fint bladverk som gjør
seg godt i bedet selv etter at blomstringa er over. Dessuten er den
hardfør og lett å dyrke. Den er en ypperlig nybegynnerplante for en
som anlegger sin første fjellhage. Når man ser den vokse og blomstre,
får man lyst til å prøve andre og mer vanskelige fjellplanter også.
A. oppositifolium kommer fra fjellstrøk i Tyrkia, Libanon og bortover
til Kaukasus. Den vokser i steinete skråninger og rasmarker i 2-3000
meters høyde. Hos meg står den i et sørvendt bed der snøen går tidlig
av. Etter at fuktigheta fra snøsmeltinga er borte kan det bli ganske
tørt der. Den blomstrer fra slutten av april. Bladene er eviggrønne,
har en litt grågrønn farge og kan nesten minne om Sedum-blad.
Knoppene er mørk fiolette, og planten er flott å se på også før
blomstringen er kommet i gang. Når blomstene åpner seg er de lysere
lilla til nesten kvite, og med gule pollenbærere.
Planten blir bare 2-3 cm høg. Den vokser ikke fort, og det tar
noen år før den blir stor. Den er meget hardfør og har aldri hatt
overvintringsskader hos meg, selv ikke etter barfrostvintrer.
Her står den i full sol, men det er mulig at man lenger sør bør
plante den slik at den unngår middagssola. Den vil ha god drenering,
men likevel slik at røttene kan gå djupt ned og finne vatn. Opphøyde
grus- eller sandbed er en ypperlig vokseplass for den.
A. oppositifolium formeres lett med frø. Hos meg har de spirt
uten kuldebehandling, og spiretiden ved 20 grader har vært ca
8 dager. Ellers kan den også formeres med grønne stiklinger
etter at blomstringa er over. Jeg har ikke sett den i salg
i Norge, men et søk på nettet viser at enkelte utenlandske
gartnerier har den i sortimentet sitt.
Aethinema oppositifolium er synonymt med Eunomia oppositifolia.
Det ser ut til at navnene brukes om hverandre, og jeg har ikke
klart til å finne ut hva som er det gjeldende navnet. Jeg har
heller ikke funnet noe norsk navn på planten. Hvis man oversetter
det engelske navnet blir det steinkarse,
og det skulle jo for så vidt være et greit navn.
Aethionema er ei slekt i Korsblomstfamilien ( Brassicaceae)
med rundt 50 arter av halvbusker og ettåringer som alle kommer
fra Middelhavsområdet og Vest-Asia. Jeg har prøvd et par andre
sorter, men de har vært svært småblomstret og ikke hardføre her.
Tråden
|
