| Hovedsiden |
| Hageforum |
| Hagechat |
| Løst & fast |
| Artikler |
| Temaalbum |
| Planter |
| Nyttige lenker |
| F A Q |
| Aktiviteter |
| Forumtreff |
| Søk på hagegal |
Varmkomposten min.
(Foredraget fra Larkollen 2006)
Lagt ut 26.3.2008
Jeg er glad i varmkomposten min.
Før jeg fikk varmkompostbingen min for over 8 år siden var jeg nokså normal - sånn i forhold til kompost altså. Jeg hadde en enkel hagekompost av billigste type fra plantasjen og syntes det var et framskritt i forhold til å legge hageavfallet i en haug. Jeg fylte den åpne kaldkompostbingen min med hageavfall og brukte av den når den var full. Så dro jeg på kompostkurs i kommunen. Og jeg fikk varmkompostbingen min. Kompostbjørn heter den.
Jeg plasserte bingen lett tilgjengelig på parkeringsplassen ved siden av søppeldunkene for papiravfall og restavfall. I den grå, lille dunken har jeg strø til bingen.
Da jeg startet opp bingen første gang fulgte jeg rådet jeg fikk på kompostkurset; Jeg fylte den med ferskt, grønt gressavklipp og blandet inn 1/4 strø. Jeg rørte rundt hver dag - og det tok ikke mange dagene før det begynte å skje ting i bingen. Temperaturen steg, det dampet når jeg åpnet lokket, massen falt sammen, ble brun som jord og duftet av liv og varme. Og jeg var blitt kompostfrelst. Siden har varmkomposten min ruslet og gått. Jeg mater den, passer på den og det er mulig at jeg snakker til den også....
Etter at jeg fikk varmkompostbingen min har jeg sluppet de ekle søppelbøttene på kjøkkenet, de som gjør at søpla stinker. Isteden har vi nå en helt tørr pose til restavfallet på innsiden av den ene døra under oppvaskbenken og en boks med lokk på innsiden av den andre døra.
I den boksen legger vi alt matavfallet fra kjøkkenet, alt som kan bli jord: rester og gammelt fra kjøleskap og tørrvareskap, rester fra måltider, brukte teposer og kaffefiltre med grut, brød og melk, egg - ja det er nokså mye vi kaster egentlig. Men jeg føler ikke at jeg kaster noe, jeg føler at jeg samler mat til kompostbingen min.
Gutta mine kaller boksen for guggebøtta. Og det er sannsynligvis et passende ord.
Hva jeg gjør for å holde liv i varmkomposten min:
Når guggebøtta er full har jeg i varmt vann fra springen, så går jeg ut for å mate varmkomposten min.
Jeg åpner lokket, det ligger et isolerende innerlokk rett på massen.
På innsiden av topplokket, står denne enkle oppskriften.
Jeg tar ut innerlokket
- og sjekket termometeret. Her står det på litt over 60 grader.
Jeg tar ut termometeret og
- løsner opp i øverste laget i massen med greipet Det omdannes veldig raskt, da disse bildene ble tatt var det to dager siden sist jeg matet bingen.
Så graver jeg en grop i midten,
heller i innholdet fra bøtta,
tar litt tørt strø fra dunken med kompoststrø,
og heller det over,
blander dette litt,
graver over igjen
og har litt strø på toppen før termometeret settes tilbake, og innerlokket og lokket legges på igen.
Så står bingen der og gjør resten av jobben helt selv.
Forresten - fotografen som tok disse bildene, det er mannen min, og - disse mannfolka jeg bor sammen med er faktisk nokså pysete når det gjelder å gå ut med guggebøtta. De mener komposten stinker. Men her er beviset - det stinker ikke, for ellers ville han ikke brukt så lang tid på å ta disse bildene. Jeg måtte stå i evigheter i hver positur før han var fornøyd - uten at han kom med en eneste klage på lukt. ;)
Jeg har plassert bingen min langs gjerdet mellom parkeringsplassen og hagen. Når bingen er full må jeg tømme den. Og det gjør jeg fra hagesiden.
Den har en luke i bånn.
Her åpner jeg luken.
Og bak luken ser det sånn ut:
Massen virker våt, det renner litt kompostvæske, den er sammenklemt, og det er ikke varmt i bånn av bingen. Det er ikke så lett å se på bildet: Men her i det nederste laget er det masse kompostmark, munkelus og annet liv som trives i kompost.
Her spar jeg ut av bingen over i tralla mi.
I år har jeg laget meg en egen, lav, åpen kompostbinge til modning av varmkomposten. Den er lengst til venstre på bildet her.
Jeg har ikke lenger bare en enkel kaldkompostbinge fra plantasjen, nå har jeg fire binger på rad: Lengst til venstre den lave bingen jeg modner varmkomposten min i, deretter bingen jeg legger hageavfall i, så, skjult bak det grønne på jordskokken, bingen med modnende kaldkompost fra ifjor, og lengst til høyre det jeg la opp for to år siden, det jeg bruker av iår (det er ikke så mye igjen).
Her er min modne varmkompost, full av metemark og liv. Jeg spar denne bakover i bingen for å gjøre plass til den
umodne som jeg heller i fra tralla.
Her er den unge, umodne varmkomposten sånn den ser ut rett fra bingen. Det er masse mark i den. Herlig - ikke sant? De hvite flekkene er eggeskall. Eggeskall tar veldig lang tid før det blir svart jord.
Etterpå legger jeg over en duk - det er bare to lag med vanlig barkduk.
Og noen planker så ikke duken blåser bort.
Noen ganger trenger komposten litt ekstra pleie:
Jeg opplever innimellom at varmkomposten blir trist og kald og det ikke skjer noe særlig nedi der. Da tenker jeg etter - hva kan det være? Har den fått for lite mat, for lite strø, for lite luft eller for lite vann? For lite mat? - Ja så får den litt ekstra godsaker, rekeskall f.eks. Eller sukker. For lite strø? Det er tross alt lett å fikse.
For lite vann?
Jeg har jo i varmt vann fra springen i bøtta hver gang jeg mater bingen, men allikevel må jeg vanne ekstra innimellom - på sommeren, når det er skikkelig fres i bingen vanner jeg den ekstra med hageslangen.
For lite luft?
Jeg har to redskaper til bingen: kompostlufteren til venstre på bildet og greipet til høyre. For selv om jeg rører rundt i det øverste laget med greipet hver gang jeg mater den, må jeg lufte fra bånn innimellom også.
Jeg dytter kompostlufteren ned i bånn av bingen og drar opp. Vingene dras sammen når jeg dytter ned og åpner seg når jeg drar opp igjen og sånn blir massen luftet helt fra bånn.
Jeg har aldri satt meg inn i biologien for hva som egentlig skjer i bingen min. Jeg vet at det trengs nitrogen og karbon i passende mengde, 3 deler matavfall til 1 del strø, og dessuten nok luft og vann. Og jeg vet at det er noen mikrorganismer som omdanner matavfallet til jord og samtidig øker temperaturen i massen.
Og jeg ser at det funker - at passende mengder luft og vann, mat og strø gjør så disse mikroorganismene gjør det de skal gjøre. Og at når de har det bra, så blir det ganske utrolig varmt oppi der.
Dette bildet tok jeg lille nyttårsaften 2005. Det var + 55 oppi bingen og minus 8 ute den dagen jeg tok bildet. Og det dampet skikkelig av massen. Og det er sånt som er moro, når bingen rusler og går vinteren igjennom.
Men bingen trenger noen ganger litt ekstra hjelp - spesielt på vinteren. Da er tipsene: Ha i varmt vann, sukker, reker, legge plastposer eller plastflasker med varmt vann nedi eller oppå massen. Og husk å mate bingen regelmessig - ellers blir den sulten og kald...
Og like viktig - husk å legge på lokket raskt igjen, så du ikke slipper ut all varmen fra bingen:
