Hagegal

Liljer har løk (bulbs) (i botanisk forstand - dette er ikke "corms" eller "pseudobulber" eller noe annet rart) Løkene har ganske grove skjell, som ikke dekker løken like godt som det vi ser hos f.eks. tulipaner. Løkene varierer endel hos forskjellige liljearter, og kan være et godt kjennetegn for å identifisere en plante. Løkens størrelse kan variere mye fra art til art. Dette kan være viktig å være klar over når du kjøper løk, det behøver ikke være et dårlig kjøp, selv om løken ikke er så stor.



Konsentrisk (consentric)
Dette er den vanligste formen. En rund basalplate med alle løkskjellene fordelt regelmessig rundt. Blomsterstengelen er i sentrum, og neste års stilk, eller stilker dannes rett ved siden av.



Utløpere (stolniferous)
Her dannes nye løker på samme måte som hos de konsentriske, men de sender ut en (eller flere) utløpere som danner nye løker et stykke vekk fra hovedløken. Avstanden kan være typisk for arten, men vil også avhenge bl.a. av forholdene i jorden. Disse sidestenglene råtner opp og forsvinner når sideløken har etablert seg



Rotstokk (rhizmatous)
Slike løk finner vi bare hos noen Nordamerikanske arter (eks. L. pardalineum) Basalplaten er ikke rund, men vokser utover som en slags rotstokk,(som også kan forgrene seg) og løker danner seg langs denne. Løkskjellene er svært sprø, og når man skal dele en slik rotklump, blir det veldig mye løse løkskjell. (Se: "Formering ved løkskjell")



Konsentrisk, med stengelutløpere
Her kommer det en stamme ut på toppen av løken, og denne oppfører seg som en utløper, danner røtter og nye løk, før den danner blomsterstilk, ofte et stykke unna hovedløken. (-og navneskiltet!)