Det finnes 54 arter marihøner i Norge, og de er blant de mest populære innsektene vi har. De finnes i flere farger, røde, gule, orange og svarte, og blir ofte sett på som lykkedyr. De kalles også for gullhøne og maria fly-fly. Antall prikker på ryggen varierer mellom de forskjellige artene, og kan også variere innenfor samme art. De toprikkete marihøna kan for eksempel enten være rød med to prikker eller svart med 4-6 røde prikker. Kroppsfasongen er halvkuleformet med korte bein som kan foldes helt inn til kroppen, og bakvingene ligger sammenfoldet under dekkvingene som hos de fleste biller.
De fleste marihønene, og larvene, er rovdyr, og lever av bladlus. Før bladlusene klekkes om våren spiser de honning og pollen. Den 22-prikkete marihøna er vegetarianer og lever av en plantesnyltende sopp.
Marihønas egg er gulrøde og settes i grupper på høykant med opp til 100 egg i hver gruppe. Omtrent halvparten av disse blir klekket. Marihønen plasser eggene litt tilfeldig i vegetasjonen, og larvene kan ha problemer med å finne mat i starten. De forsyner seg derfor av de andre eggene før den legger ut på vandring. Hver larve trenger etterhvert 300-400 bladlus for å utvikle seg.
Marihønen skiller ut et stoff mellom leddene på beina som både smaker og lukter vondt, og av den grunn er det få fugler som spiser de. Marihøna har likevel mange fiender: løpebiller, kortvinger, saksedyr, veps, rovteger og blomsterflue- og gulløyelarver er noen.
