| Hovedsiden |
| Hageforum |
| Hagechat |
| Løst & fast |
| Artikler |
| Temaalbum |
| Planter |
| Nyttige lenker |
| F A Q |
| Aktiviteter |
| Forumtreff |
| Søk på hagegal |
Pejahren:JULI 
ndelig har tiden kommet for å nyte av vårens innsats i hagen? Utplanting av frøplanter
og vårens nyinnkjøp er ferdig og hagen står i sin flotteste pryd. Frøsesongen har ikke
begynt ennå, så det er ikke noe mas på den fronten. Vårens prosjekter er forhåpentlig
ferdigstilt og alt er lagt til rette for en avslappende tid med bare restitusjon og nytelse. Men hva skuer den hagegales øyne da? Den planten kan da absolutt ikke stå der – det blir skjæring både i form og fare mot de andre plantene som står i det bedet. Frem med planteskje og utstyr for å grave den opp og flytte den til ny vokseplass umiddelbart! Været er som det alltid er for en hagegal på denne tiden av året – enten regner det så mye at vi er redd for at plantene skal drukne, eller så er det så varmt og tørt at vi må løpe rundt med spreder eller slange eller vannkanne – avhengig av lokale vanningsrestriksjoner – for å redde de små livene fra en snarlig tørstedød. Men resten av tiden kan vi ligge og slappe av og nyte tilværelsen i denne høysommermåneden mens naturen tar seg av resten. Men er det ikke sånn med mange av oss hagegale at vi slapper best av når vi rusler rundt i hagen og småpusler litt? Og kanskje kommer det en forbipasserende som kommenterer hagen og synes den er fin; Selv om vi ikke driver med hagen med tanke på andre enn oss selv, må vi vel innrømme at det føles litt ekstra godt. Gressplenen vokser bare så alt for fort. Vi har knapt fått satt klipperen på plass etter forrige runde før gresset begynner å minne mer om en natureng slik at vi må finne den frem igjen og legge ut på en ny runde (med mindre vi har investert i robotsau eller firebent sau, da). Og med det samme vi er i gang med rundvandringen som gressklippingen medfører oppdager vi sannelig litt ugress som like gjerne kan fjernes når vi nå allikevel er i gang ute i hagen og der var det jammen litt til, og der og der… Det var da fælt som klokka går, det begynner jo allerede å bli skumring. Men heldigvis er vi da ferdige med utplantingen og innkjøp av nye planter for i år! Litt småpusling er det bare hyggelig å drive med, men store ommøbleringer eller nye bed for å få plass til nye planter, nei det er vi ferdige med for i år. Men det er da synd og skam å kjøre forbi det lokale hagesenteret uten å stikke innom for å ta en titt. Og tror du ikke at nå hadde de plutselig fått inn akkurat den sorten jeg har vært på utkikk etter i årevis! Ja, ja, det blir da bare en plante eller tre – det får vi nok ta oss tid til å få i jorden. Jeg trenger kanskje litt gjødsel også, til midtsesonggjødslingen. Så ble det litt i dag også da, men i morgen, i morgen skal jeg bare nyte tilværelsen og hagen. Vi er vel kanskje slik vi hagegale, vi klarer aldri å la hagen seile sin egen sjø og bare slappe av og nyte. Eller rettere sagt: det er når vi småpusler litt rundt i hagen, flytter og planter og luker, at vi virkelig slapper av og nyter tilværelsen. Stolhaging og hengekøyehaging er greit nok som avveksling, men innenfor rimelighetens grenser. De av oss som har drivhus kan nå høste fruktene av vårens oppdrett, men også her må man være på vakt mot lus, hvitfly og annen dæ***skap.  AGS Mange planteportretter |
Nyheter: Fotojakt hos David Austin  Forslag til ukemenyer  Hagen på Kleiva  Stephens løkportretter  Sigrid og storkenebb  Vidar G i lokalavisen  Den hagegale Selma Lagerlöf  Den hagegale Marie Antoinette  |