Utslitt
22 nov 2006 23:10
[
Humør: søvnig
]
Første skikkelege jobbedag i dag
. Det gjekk fint det, men er så sliiiiiten........
. Skal bli skikkeleg godt å slappe av i morra, ein formiddag heilt for meg sjølv igjen, det er berre så deilig
. Skal kanskje så litt meir? Det har eg lyst til. Og så skal eg studere spirene mine, for nå skjer det masse her! Valnøtta har stått på badegolvet som sagt, og ingen ting har skjedd. Men så plutseleg vart det ein sprekk i skalet, dei to halvdelane skilte liksom lag
. Sprekken vart større og større, og nå ser eg eit eller anna mystisk som driv og forandrar seg nedi der
. Den driv og spirer!!!!
. Og ikkje nok med det: i dag da eg skulle kikke på pellis-stiklingane mine som skal stammast opp, såg eg noko rart i den eine potta! Eg hadde nesten glømt at eg putta nokre sitronsteinar i jorda fordi eg hadde lest så masse om sitrontre her på forumet... Tenkte kanskje ikkje det kom til å skje noko, i alle fall ikkje på leeeenge... Men det eine frøet har spirt etter berre to veker! Så moro! Bekymrar meg litt over plassen nå da, blir jo trongt på kjøkkenbenken etter kvart!
. Chili-plantene veks som berre det, ser stor forskjell frå dag til dag. Dei trivs visst i tørr, varm kjøkkenluft med ei kunstig sol rett over haudet
. Veldig bra!
Ja ja, eg lar meg visst rive med her. Er litt sur på Paperwhite-narsissane mine som har blitt kjempelange og er i ferd med å legge seg overende
. Dei to første knuppane har endeleg begynt å åpne seg. Dei er fine da, og luktar veldig godt
. Burde sikkert for lenge sidan satt potta på ein kald plass nokre dagar. Ser at Rozetta-amaryllisen som nå står "på vent" på planterommet med ca 13 grader har fin, kort stilk og er i ferd med å sprette ut. Nå skal ho snart få kome fram på areanen, til pryd og beundring
.
Så må eg vel fortelje at stesonen min nå har fått dignosen lymfekreft. Det er Hodgkins syndrom heldigvis, altså den med best prognose og behandlingsmuligheter. Alle er prega av det sjølvsagt, men det er berre å bite tennene sammen og kome i gang med behandlinga. Blir ein tøff periode, men det går vel detta og. Mannen min og mor til guten tenker å vere med han annankvar gong. Han kjem til å trenge foreldra sine nå, sjølv om han er 17. Huff, fælt å bli innhenta av alvoret i livet på den måten når du er så ung
.
Ellers forstår eg at dei dagbøkene som ikkje er sperra for brukarane her er fritt tilgjengelege på nettet. Eg har med vilje ikkje sperra mi dagbok, for eg tenkte at folk som besøker hagegal godt kan få lese den. Men når du får fram mi dagbok dersom du googlar på "Novemberkaktus", som eg har blitt fortalt, så veit eg ikkje heilt. Trur eg sperrar den. Sikkert berre kjekke folk som kjem på å søke på det søkeordet da men... 