Lyst til å vite hvor hagegal dronning Marie Antoinette egentlig var? Ynglingsslottet Le Petit Trianon og bondegården Le Hameau åpnet for første gang dørene i sommer.

 Velkommen til Solkongens rike!

For å være helt ærlig, Versailles er et enormt svært glam-slott. Noen kaller det Solkongens Graceland. Speilsalen vil være stengt i flere år framover på grunn av oppussing, det samme er de kongelige leilighetene og enkelte deler av fasaden. Men nederst i den 8500 mål store parken ligger Marie Antoinettes gods og parken i engelsk stil. Det var min hagegalskap som førte til at vi tok turen. På skolen hadde vi lært om den grådige Marie Antoinette som sa "Hvorfor kan de ikke spise kaker?" da folket hennes sultet. Var hun virkelig så ille?

Vi hadde lest på nettet at både hagen og de små husene skulle åpnes for publikum akkurat denne sommeren vi var i Paris - men vi hadde aldri trodd at Marie Antoinette-feberen skulle bli så voldsom etter premieren på Sofia Coppolas film.

Le Hameau ser nok rustikk ut, men rommene innenfor var meget velutstyrte.

- Aimable Trianon, sa dikteren Antoine de Bertin. Den pittoreske landsbyen er inspirert av Rousseaus idealer og ble i 1783 tegnet av Richard Mique. Bygningene ble lagt rundt kanten av en ny kunstig sjø og en elv. I innsjøen fantes 27 gjedder og over 2000 karper. Glupske karper i king size-størrelse lever der ennå.

I dronningens storhetstid plantet gartnere epletrær og roser over alt. Med nær 800 ulike trær var dette mer et arboret enn en park. De fleste av disse trærne gikk med i en voldsom storm i 1999. Da mistet Versailles 2000 trær. Dronningens yndlingstre ble felt i 2005. Den 324 år gamle eika var da Versailles eldste. 

Biljardrommet hvor selskapelighetene ble holdt.

På Ludvig XV sin tid anla Claude II Richard - mannen Carl von Linné kalte "den dyktigste gartner i Europa", en botanisk hage. Richard var “jardinier-fleuriste du roi” og regjerte blant annet over et enormt drivhus med over 4000 ulike planter.  Bernard de Jussieu, også kalt "botanikkens svar på Newton", brukte området som forskningsfelt da han flyttet herfra fra  Jardin des Plantes in Paris. Slottet ble anlagt i 1768 som et "krypinn" for Ludvig XV og elskerinnene hans, men gamlekongen  døde i allerede i 1774. Det var to meget unge mennesker som brått ble satt til å styre et Frankrike som sydet av store sosiale motsetninger. - Du er så glad i blomster, jeg gir deg hele buketten, sa ektemannen Ludvig XVI og forærte Petit Trianon til 19 år gamle Marie Antoinette.

Titt inn på soverommet og musikkrommet hvor sengen og harpen hennes står. I teatret hvor hun elsket å spille små roller, det hvite kjærlighetstempelet med korintiske søylene - som hun så fra soveromsvinduet sitt, musikkpaviljongen og den kunstige grotten. Her lå opprinnelig et av Europas mest moderne drivhus. Det ble revet for å gi plass til en kunstig grotte og et vannfall. Marie Antoinette ville omforme området etter den nye moten - den engelske hagestilen.

Solsikker.

- Aldri har halvannet mål land forandret seg så mye og kostet så mange penger, sa Prince de Cröy - én av vennene til gamlekongen Ludvig XV. Det var her i den kjølige grotten hun satt og leste en høstdag i 1789 da hun fikk melding om at en stor og støyende folkemengde nærmet seg Versailles. Hun kastet fra seg alt hun hadde og sendte rask beskjed til kongen  som var ute på jakt. Hun fikk aldri de verken hagen sin eller alle blomstene igjen.

Det var kvelende hett og nærmest folketomt den juli-dagen vi besøkte Le Hameau. Etter å ha forsert innpåslitne souvernir-selgere og snegle-køer oppe på den digre slottsplassen, ruslet vi ned til det lille røde toget som trafikkerer den enorme parken. Selv de monumentale bedene med blomsterornamenter oppe ved selve Versailles-slottet slet i varmen. Hvem vannet dem? Vi så ikke en eneste gartner. Vi får anta at det ligger enorme svetteslanger nedgravd.

- Mesdames et monsiers, Petit Trianon, kvekket den gamle togføreren. Selv om gresset var brunsvidd, bugnet blomsterkrukker, grønnsaksland, urtebed og vinstokker. En engelsk cottage garden midt i anlegget til selveste Solkongen! Her lå i sin tid en liten grønnsakshage hvor dronningens eldste barn - Madame Royale, hadde sitt eget blomsterbed.

På Marie Antoinettes tid var Petit Hameau var alltid fylt med blomster. 1.232 blå og hvite blomsterpotter dekorert med dronningens monogram sto plassert rundt i landsbyen. Ikke akkurat low-maintenance gardening. Det var blomsterkasser på begge sider av brua til kjærlighetstempelet. Dronningen eneste gjennomførte lidenskap hele livet var og ble blomster. Én hoffdame sto ansvarlig for at værelsene var fylt med blomster i små Sèvres-vaser eller glass. Tekstiler var brodert med roser, jasmin, epleblomster og liljekonvall. Her spesiallaget Sèvres dekketøy med blå kornblomster.

Inne i den kunstige grotten - her satt Marie Antoinette og leste da budet kom fra Paris om marsjen til Versailles.

Franskmenn har en tendens til å sette fyr på ting når de protesterer. Det så vi sist da sinte ungdommer i høst gikk ut på gatene i Paris' forsteder. Med så mange oppstander og revolusjoner er det merkelig at ingen har stukket denne naive idyllen i flammer.
Her får du gå i fred. Lavendel-duften stakk i nesen. Biene surret og danset på blå kuletistler. Marie Antoinette fikk mange motstandere fordi hun foretrakk å være her framfor å mate det intrikate hoffet med sladder. Ingen fikk komme hit uten å være personlig invitert på forhånd. Bare det irriterte mange.
Med sin hang til fest, fjas og moro nørte hun godt opp under ryktene. Kong Ludvig XVI - en sterk nærsynt mann med sans for de enkle gleder, åt seg stadig fetere og dronningen foretrakk den galante svenske grev Fersens selskap. Det påstås fortsatt hardnakket at han kan ha vært far til minst ett av barna hennes. Ute blant folket var sløse-dronningen hatet, ikke for hva hun gjorde, men for hvem hun var.

Petit Trianon omkranset av en hekk navnløse rosa buskroser.

Ryktene sa hun var ond, manipulerende, sexgal og en gedigen storsløser. Det siste er det eneste som er hundre prosent riktig. Hun brukte enorme summer på klær, smykker, parykker og sko i et land hvor andre knapt hadde mat på bordet. Hun og de rike vennene gjetet lamunger, men de ga aldri avkall på luksusen. Hun hadde både sin egen stylist, parfyrmør og frisør. Overklassens damer ruinerte seg da de kopierte stilen hennes. Underklassen var vekselsvis forarget og oppgitt over alle sex-karikaturene som verserte om henne.
Dronningens egen favorittparfyme var laget av ekstrakt av rose, lavendel og fiol. Den er nå rekonstruert og koster en halv formue. Og du skal ikke gå mange skritt i turistbutikkene før du dynges ned av små byster, maleri-reproduksjoner og postkort, det selges kopier av smykkene, skjerfene, viftene, putene, klokkene og kjolene hennes. Det virker som franskmennene to hundre år etter hennes død først nå forstår hvordan de kan utnytte potensialet hennes.

Alle de små gårdshusene ligger på rekke og rad langs den kunstige sjøen.

Dronningen elsket roser og fikk anlagt et helt bed av Gallica officinalis. På ett av de mest kjente maleriene av Elisabeth Vigée-Lebrun står hun med en antatt centifolia-rose i hånden. Vibert oppkalte i 1825 en dyprosa gallica etter henne, flere har fulgt etter, i 2003 kom Tantau med den elfensbenshvite floribundaen Marie Antoinette og i fjor lanserte franske Meilland den lyserosa remonterende Petit Trianon. Dene siste kan være i den samme rosehekken som vokser rundt selve slottet Petit Trianon, men jeg fant ingen navneskilt som kunne bevise dette.

Dessverre fikk blomstereventyret en heller tragisk utgang. Historien, det vil si 6000 fattige, rasende og sultne kvinner, knuste det ubekymrete livet i glasskulen. Akutt matmangel var årsaken til marsjen til Versailles 5. oktober 1789 hvor kongefamilien ble hentet. Så fulgte noen år med internering, et fluktforsøk og deretter fengsel. Dronningen satte seg ned og skrev brev på brev til alle innflytelsesrike personer som kunne tale deres sak. Noen kalte henne det eneste mannfolket kongen hadde.
 

The Marlborough Tower var observatorium i toppetasjen og fiskehytte på grunnplanet.

Først ble Ludvig halshugget og 37 år gammel besteg Marie Antoinette selv skafottet som en mager, hvithåret kvinne. - Unnskyld, jeg mente det ikke, sa hun da hun tråkket bøddelen på foten.
Da monarkiet ble gjenopprettet i 1815, gravde de fram en hodeskalle, en håndfull bein og et par strømpebånd. Det var alt som var igjen av hagegale Marie Antoinette.

De ekstreme oppfatningene er i løpet av 200 år blitt kraftig nyansert. Visst hadde hun mange feil, men hun ble også en syndebukk for et korrupt og foreldet samfunnssystem. Under fengslingstiden forsvarte hun seg hele tiden med stor verdighet. "Min Gud, hvis vi har begått feil, har vi i sannhet også sonet dem", skrev hun i 1790. Fortsatt legges det friske blomster på graven hennes i Saint-Denis-basilikaen.

Selv kommer du deg lettest ut til Versailles fra Paris sentrum ved å ta RER C-toget til Château de Versailles. Det er en kort vei å gå gjennom de brede gatene fram til slottet. Eventuelt ta buss 171 fra Pont de Sèvres til Versailles-Place d'Armes eller med bil følge autoroute A13 i retning Rouen og til første avkjørsel "Versailles Château".

TEKST OG FOTO: ANITA K.

Nyttige nettsider
Château de Versailles
Om Marie Antoinette

Anbefalt litteratur:
Antoinia Fraser
Queen of Fashion:
Antonia Frasier: Marie Antoinette: The Journey, Anchor Books
Caroline Weber: Queen of fashion, Henry Holt and company