hagEgal logo    Topp-bilde
Hovedsiden
Hageforum
Hagechat
Hagedagbøker
Løst & fast
Artikler
Temaalbum
Planter
Nyttige lenker
F A Q
Aktiviteter
Forumtreff
Søk på hagegal
Lyngfeltet
               Lagt ut 10.2.2007


Anne-Marie Skudem:
(fra Staudeklubbens blad 2000)


I det åpne landskapet på raet i Sandefjord er vi velsignet med lys og sandjord. På vår eiendom vokste røsslyng naturlig ; så dyrking av hagesorter skulle ha alle muligheter til å lykkes.

Jeg ble for alvor bitt av lyngbasillen for om lag ti år siden. Jeg var på S.T.A.´s riksmøte og var så heldig å få besøke Brita Johanson på Vargön. Der fikk jeg stiklinger av et stort antall navnesorter av Calluna vulgaris. Samleren i meg var vekket og jeg kjøpte de sortene jeg kom over. Plantene stod litt her og litt der i selskap med busker, stauder og trær.

Sommeren 1995 blusset lynginteressen opp, og et stort område ble gjort klart : "Lyngfeltet ". Plantene jeg hadde samlet gjennom årene ble plantet der. Dessuten stakk jeg en masse lyng. Stiklingene rotet seg raskt og ble plantet om. De fleste plantene døde vinteren 1996–97 sammen med de 800 lubne stiklingene som stod i pluggbrett fastfrosset i bakken.

 Noen ganske få planter overlevde: Calluna v. - ´Annemarie´, ´Red Pimpernel´, ´Elegantissima´, ´Mini Öxabãck´ og en del "navnløse". Videre Erica carnea - ´Springwood White´, ´Vivellii´ m.fl. uten navn, samt Bruckenthalia spiculifolia, Andromeda pollifolia, Andromeda ´Nikko´, Phyllodoce aleutica og Phyllodoce caerulea.

 Lyngfeltet var øde og tomt og jeg mistet motet. Ugresset fikk fritt spillerom, og lyngen i hagesentraene fikk stå i fred for meg. Så falt det seg slik at vi var en tur i Sverige sommeren 1998 og stakk en tur innom Ljung-Brita på Vargön på ny. Det skulle ikke mer til: Kjøpte nå alt av lyng jeg kom over og stakk en mengde i "minidrivhus" – potter med flasketopper. De grodde fint, ble pottet, stod ute hele vinteren og døde i løpet av våren med unntak av to! (Nystukne stiklinger anbefales å overvintre innomhus! Nå har jeg lært).

Lyngfeltet var klart for planting, og lyngfelt skulle det bli. Jeg hadde fått kontakt med lyngprodusenten, Roald Kristensen, "Sånum Lyng" i Mandal som sendte meg sin planteliste. Og hvilken liste! Måtte bare ned å se med egne øyne. Postordre var for blodfattig. Lørdag 22.mai 1999 tok vi turen til Mandal. Resultatet var 130 store, flotte lyngplanter (vi fikk ikke plass til flere i bilen). Kjøpte fem av hver sort, Calluna vulgaris– og Erica carnea-sorter.Det er krypende, hengende, opprettvoksende, sprikete og tette. Bladfargene varierer; likeså fargen på blomstene. Det vil føre for langt å gå inn på dem alle. Er du interessert, kan du komme å se dem i hagen. Når de er på sitt beste? Hele året.

 De såkalte knoppblomstrende Calluna´er beholder fargen godt gjennom hele vinteren. Den hvite ´Melanie´ og røde ´Marlies´har behold fargen spesielt godt. (Glimrende sorter for gravsteder). Erica carnea har vakkert, glinsende bladverk i mange nyanser hele året og kan begynne å blomstre i februar. Erica´ene står klar, dryssende full av knopper fra senhøstes og kan være utsatt for sviing i tuppene, men blomstrer trofast. Calluna ´Red Carpet´ får bronserødt bladverk om vinteren. Andre sorte får enkeltskudd i rødt og creme. Det er i det hele tatt stor variasjon.

 Det vil ta noen år før lyngfeltet er utvokst. Og når det skjer, har jeg plenty av muligheter for utvidelse. Veletablerte områder med lyng plantet tett, gir liten plass for ugress, og vil kreve relativt lite stell. De tåler tørke og er lite utsatt for skadegjørere. Har du sett iberiasniler spise lyng?

Formering av lyng
Lyng i hagen min, Status 2004
Litteratur om lyng
'
© Tekst og bilder på disse sidene er copyrightbeskyttet og må ikke publiseres
andre steder, hverken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse


Tilbakemeldinger - Tips - Tilbud om hjelp - Melding om brutte lenker

Hosted by Domenebutikken, www.domenebutikken.no
Epost:   webmaster@hagegal.no